Sveits 2

Ja,,,, nå tror vi at vi har funnet roen. Vi kom inn i Italia via Berninapasset tidligere i uka, og ligger nå på en campingplass ved Lago d´Iseo. 

Etter at vi hadde vasket oss ut av hytta til Dominique og Sebastian i Kiental reiste vi til Lichtenstein og overnattet i fjellsiden ovenfor Vaduz. En knøtt liten stellplats,, hvor det heller ikke dukket opp noen for å samle inn de 15 CH-francene som var tariffen. Noch eine kostenlos ubernachtung ☺
På søndag var vi en liten tur nedom hovedstaden slik at Kristin fikk kjøpt en kjøleskapmagnet fra fyrstedømmet. En magnet for hvert land,,,, det er en av de store utfordringene for turen.

Den siste kvelden i Bern spiste vi middag hos Antoinette og Jurg, «arbeidsgiverne» til Kristin da hun var au pair for 35 år siden, sammen med Antoinettes søster, Beatrice. Hun har et hus i Engardin, helt sør-øst i Sveits, og Kristin fikk skriblet ned et fullt ark med steder vi burde besøke dette området. 

Tilbake etter 45 år!!!

Dette passet godt med Just Eriks ønske om å gjenoppleve Julierpasset. Første gangen var i 1970 da han, Stein og Øyvind hadde gjort «Europa rundt» med Just Eriks nyervervede Ford Cortina. Etter det varme og støvete Italia syntes guttene det fantastisk og komme opp i over to tusen meter, med frisk luft, grønne lier, og kuer som beitet langs veien. Vel nede i «lavlandet» overnattet de på en campingplass i Chur, og guttene skeiet ut på restaurant med Kraft Brühe mit Ei,, og en øl. Utrolig hvordan man kan huske små detaljer etter 45 år!

På vei oppover mot Julierpasset overnattet vi i Savignon. En liten landsby med en campingplass, en matbutikk og tre kirker. De små landsbyene lå tett som hagel oppover dalen, og alle hadde minst en kirke. I campingavgiften fulgte det med billetter til både stolheisen og gondolen som kunne ta oss nye 1000 meter opp på fjellet. Noe vi benyttet oss av. Vi hadde en flott spasertur innover grusveiene på litt over 2000 meters høyde, og vi spiste varm lunch på en liten «seter». Her hadde de ikke strøm, men til gjengjeld frisk luft, flott utsyn, høner (og en hane) som løp rundt alle veier, ender, gjess, kaniner, og tre bikkjer av ubestemmelig rase. De hadde nok en god del Border Collie i seg. Både med hensyn til utseende og oppførsel. Kanskje de kjedet seg,,,, og spesielt den ene lekte «sau» med en av endene. Den løp rundt anda og dirigerte den hit og dit, opp og ned,, under stoler og bord. Til stor underholdning for gjestene.

Det var en opplevelse og kjøre det siste stykket oppover dalen. Flotte veier, grønt og frodig, majestetiske fjell på begge side, og store flokker med beitende kuer og hester. Men vi så ingen sauer eller geiter. Terrenget burde være ideelt for slike,,, men det kan jo hende de var lenger innover i fjellet. Ellers var det svært mange motorsyklister på veien. Og en del av de kjørte svært så fort på de svingete veiene. Men det er vel det som var hele poenget med å passere fjellovergangene. På det høyeste punktet møtte vi et tysk følge på sikkert 25 lærkledde som hadde is- og pølsepause.

                                             

Etter nedstigningen kjørte vi gjennom Silvaplana og videre til St. Moritz som bare ligger et par kilometer nord-østover. Det var en enorm byggeaktivitet i området, både med hensyn til veier og bygninger. Grunnen oppdaget vi ganske snart. Store reklameplakater alle steder forkynte at St. Moritz skal arrangere VM på ski i 2017. St. Moritz består i grunnen av to byer. St. Moritz bad og St. Moritz dorf. Vi måtte parkere nede «på badet» siden det ikke ville være mulig å få satt fra seg bobilen i «dorfen». Heller ikke personbiler for den saks skyld, og det var en jevn strøm med turister som gikk opp- og nedover hovedatkomsten til «byen» opp i fjellsiden. Vi hadde vel hatt et bilde av St. Moritz som en koselig gammel alpeby, men den svarte ikke helt til forventningene,, eller til vår oppfatning. Det var masse store «moderne» hus og hoteller. Og selvfølgelig enormt mange luksuriøse butikker. Den ene etter den andre med fire vesker, seks par sko og noen få kjoler eller dresser. Og mange med en «dørmann» som sto og halvsov. Men det er vel mer å gjøre på vintertid når byen flommer over av jet-setterne.

St. Moritz var ingen alpeby med Bratwürst und Lederhosen

Nytt og gammelt om hverandre

Vi hadde tenkt å være noen dager i Engadin-området, sykle litt rundt omkring  og kanskje ta noen toppturer, så vi la oss til på en liten campingplass i Samedan. Kanskje fikk vi anledning til å kikke litt på hang-gliderne og alle kiterne på Silsersee. Men da vi våknet neste morgen var det kuldegrader, og utsiktene i løpet av dagen var på fem grader. Så på morgenmøtet ble det enstemmig vedtatt å sette kursen mot Italia. Kassa med vintertøyet skal IKKE åpnes ennå.

Carthagoen på vei mot Berninapasset

På et par tusen meter, litt før Berninapasset, stoppet vi og tok en «hengebuss» sertifisert for 102 personer opp til Diavolezza som ligger på 2978 meter over havet. En fantastisk utsikt over isbreen Morteratsch, og flere topper på ca. 4000 meter. Etter de obligatoriske bildene gikk vi nordover fra utsiktsplatået. Etter en halvtimes tid skilte vi lag. Kristin gikk tilbake til Diavolezza og Just Erik fortsatte på egen hånd. I utgangspunktet «litt til», men å nå Mont Pers var et nok målet. «Stien» var vanskelig å gå. Svært bratt sidelengs, og med store løse steiner. Jeg vurderte flere ganger å snu på grunn av det vanskelige underlaget, spesielt siden balanse aldri har vært min sterke side. Etter hvert ble terrenget brattere, men det gav bedre fotfeste. OK,, vi går for toppen !!!!. Da jeg passerte 3100 meter ble det mer og mer NYSNØ. 20 cm på det meste, men i «stien» var den delvis vekke og delvis hardtråkket. Til slutt nådde jeg toppen, 3207 meter over havet. Godt fornøyd med meg selv. Sannsynligvis var jeg den eneste nordmannen denne dagen, den eneste uten sekk og termos, definitivt den eneste med lette luftige joggesko, og blant de svært få som gikk uten staver. Noe jeg i høyeste grad burde hatt på nedturen. Da vi ble gjenforent nede ved heisen «var alle enige om at det hadde vært en fin tur !!!!!!»

Årets første  snøballkrig er i komminga :-)

Med Morteratsch i bakgrunnen

Jeg glemte å ta en selfie på toppen, men her er i alle fall et bilde av varden

Selv om Berninapasset lå litt høyere enn Julierpass var det frodigere, og det virket ikke så «høyt». Kanskje også fordi veien var bedre og jernbanen passerte et skar bare 100 meter under passet. Nedturen gikk gjennom frodige daler som var de bratteste vi hadde kjørt på, så langt. Carthagoen har automatgir, og den girer ned så snart du tråkker på bremsen. Men på dette viset blir det gjerne litt mye «opp og nedgiring». Derfor valgte jeg av og til manuelt gir for å få en litt jevnere kjøring. Men det betydde på den annen side at det måtte bremses litt oftere. Noe som snart skulle straffe seg. Etter en stund merket jeg at noe var galt, og kjørte av på en rasteplass. Det luktet svidd og røyk vanvittig fra forhjulene. Jeg klarte heller ikke å holde bilen på brekket, og måtte stoppe den i gir. Slik går det når du kjører en bil som veier nesten fire tonn, og ikke bruker hodet!!!!!
Etter 20 minutter skvettet jeg litt vann på felgene, og de var fortsatt så varme at vannet øyeblikkelig freste og fordampet. OK,,,, pause. Noe som kunne benyttes til å lappe sykkelen, eller å sitte og lese. Just Erik punkterte rett før vi reiste fra Bern, og han måtte trille sykkelen fem kilometer. Tung sykkel og svært tynne dekksider har så langt resultert i fem hull. Må få kjøpt ny slange 😐

Da vi nærmet oss den italienske grensa hadde vi fortsatt 90 CH-franc igjen. For ikke å brenne inne med disse, og en bank var jo ikke i mils omkrets kjørte vi innom en COOP-butikk (ja faktisk!!) i Poschiavo for å handle pasta, ris og andre ting som kunne oppbevares i bagasjerommet. Kristin løp først, og Just Erik fulgte med kalkulatoren. Det er ikke sikkert at dette var det lureste økonomiske stuntet vi har gjennomført. Det hadde sikkert vært bedre å veksle til Euro, selv om dette ville innebære et «tap». Vi hører ofte at det er så dyrt i Norge, men Sveits tar i alle fall kaka!!!! Generelt er det dyrt, men mat er RÅDYRT!!!! Laksestykker til 300 kr. kiloen, vanlig kjøttdeig til 200 kr. kiloen !!

Nå var vi klar for et EU-land!!!!!!!!!!!!