Normandie

Nå har vi beveget oss inn i Normandie, og reisen nærmer seg slutten. Kristin sa her om dagen at hun hadde hørt rykter om at det er folk som spiser frokost allerede ved 08-tiden!!!!! Det er noe som ikke passer inn i vår verden, og vi vil fortrenge det så lenge som mulig.

Saint-Vaast-la-Houge

To timer etter flo sjø stenges portene for unngå at alle
fritidsbåtene legger seg over ende i mudderet. Men de
største fiskebåtene må allikevel lene seg inntil brygga

På sykkeltur til La Houge.
Vi lar oss ikke stoppe av regn,
vind, kulde eller flatt batteri !

"Bønder i åkeren"

På vei ut til østersfeltene

Hjem med et lass østers

Sekker med østers på rekke og rad

Østerssekker

Vakre gamle hus i Normandie

Under invasjonen i Normandie ble en fallskjermsoldat hengende i kirketårnet i byen
St-Mere-Eglise. Han "simulerte død" i et døgn før byen kom under kontroll av de allierte.
Og berget på den måten livet. Noe som byen i ettertid bruker for det det er verdt. Og vel så det.
Alle butikker og restauranter i hele byen var full av "fallskjermer", tanks og andre krigseffekter

Saint-Vaast-la-Houge er et av de første stedene vi besøkt i Normandie. En koselig liten fiskerlandsby helt i nord-vest. Fiskerlandsby,,, ja vel,,,, men østers er allikevel det store i det vestre og nord-vestre Normandie. En time eller to etter høyvann kan du formelig merke at hele landsbyen rister. Da dundrer det traktorer med store tilhengere gjennom byen, på vei ut i «åkeren». Noen med last, i tillegg til flere mann (og noen få damer) som henger seg fast gjennom rundkjøringene. Lasten er «nettingputer» på 40 x 70 cm som er fylt med østersyngel. De festes til rammer som er plassert på havbunnen, og her ligger de i fire år før de har vokst seg store nok til å bli med på en tilhenger tilbake. I mellomtiden skal «putene» ristes, bankes og snus med jevne mellomrom. Så det er stor aktivitet de timene det er lavt nok vann til at det kan arbeides i «åkeren». Enkelte steder kan du se de roterende lysene på traktortaket et par kilometer ut fra kysten.

Vakkert landskap i Normandie

Og det er ikke bare de profesjonelle som er å se utover i fjæra. Masse folk, unge som gamle, går «tur» samtidig som de plukker skjell og snegler. Og her om dagen ble det også observert en galning på sykkel langt ut i østersmarkene. Han fikk riktig nok en stri jobb med å vaske sykkelen ren for sand og gjørme,,, og forhåpentligvis fikk han også bort mesteparten av saltet.

Husene helt nede ved stranden i Cabourg lignet
mest på det vi ser langt inne i Tyskland

For et par dager siden ble vi invitert til middag hos Kristins vennskapsfamilie i Noyers Bocage fra da hun studerte i Caen 2003/2004. De ville også ha oss til å ligge over i huset,,, men vi foretrakk bilen. Vi har kanskje utviklet angst for store åpne rom???? Å leve på 14 m² i fire måneder skaper nok en eller annen fobi.

Natten før hadde vi oppsøkt en gåsebonde for å få handlet inn de siste boksene med foie gras. Vi sier gjerne gåselever, men her i nord-vest er det faktisk andelever som er mest utbredt. Nå var butikkutsalget selvfølgelig, som så MYE annet, stengt på mandag. Men det var bare å banke på døra, så skulle han åpne butikken. Og han fikk nok igjen for strevet, for vi handlet foie gras, andekonfit, rillettes og cidre for over 1.500 kroner.

Minnesmerke utenfor Memorial de Caen. Aktuelt som aldri før

På vei nord-østover var vi innom Memorial de Caen, som er et kjempemessig «museum» som  presenterer bilder av verden før 1940, fra 1940 til 1945 og etter 1945, i tre forskjellige utstillinger. Det var en formiddag som gav plass for refleksjon og ettertanke, og vi snakket om at en slik runde burde være obligatorisk for alle hvert femte år. For oss er jo mellomkrigstiden i Tyskland, krigen; både i Europa og Asia, behandlingen av jøder og sigøynere relativt kjent stoff; men det var flere klasser med franske «gymnasiaster» der. Mon tro hvilket inntrykk de satt igjen med?

Monument satt opp utenfor Memorial
Caen i forbindelse med 70-årsmarker-
ingen for landgangen i Normandie

Onsdag «avsluttet» vi turen vår i Honfleur. En fantastisk liten by ved utløpet av Seinen vis-à-vis Le Havre. Vi tok inn på Les maisons de Lea, et utrolig sjarmerende hotell i en bygning fra 1500-tallet, rett ved torget. Da vi kom til hotellet hadde vi tyrkisk bad og massasje, før vi tok en «liten en på øret». Og så ble det tid til litt shopping før vi avsluttet med en tre retters middag nede ved havna. Hvor vi skålte, og sa at «alle var enige om at det hadde vært en fin tur».

Honfleur

Neste morgen var plassen foran hotellet blitt markedsplass!!

Farvel Normandie,,, og ferien.
Over brua ved Le Havre

De siste 150 milene ser vi på som en ren transportetappe, bortsett fra et besøk på Tysklands største og eldste julemarked i Dortmund.