Sveits 1

I natt ligger vi på en Stellplatz høyt over Vaduz i fyrstedømmet Liechtenstein. Det skulle være plass til seks biler her, men sammen med en tysk familie tar vi opp det meste av plassen. Utrolig at det går an å legge en bobilplass her oppe. Smale svingete veier og på en mini bondegård midt inne i mellom vanlige bolighus som klorer seg fast i fjellsiden. Men annerledes og spennende så det holder.

Vi kom til Sveits på søndag, og la oss til på en campingplass i Neuchatel, der Kristins venninne Ariane bor. Vi var sammen med henne mesteparten av dagen, og hadde det riktig koselig. Frokost på stranden ved Lac de Neuchatel neste morgen, og årets første bad,,, for Just Eriks vedkommende.

O vidunderlige morgenstund 😀

På mandag reiste vi til Muri, som er en forstad til Bern, og flyttet inn på gjesterommet hos Dominique og Sebastian og deres to barn. Kristin var au pair for Dominique for 35 år siden, og de har holdt svært god kontakt hele tiden. Det var riktig koselig å treffe både henne og foreldrene som Kristin har snakket så mye om. Vi hadde hyggelige diskusjoner rundt middagsbordet både på engelsk, tysk og fransk.
Ellers var det flott å ha en lokalkjent guide i Bern  En dag dro vi til Marzili bad ved elva Aare. Solte oss og slappet av. Etterhvert gikk vi et par kilometer oppover elva som alle de andre!!! Do it the Bern way. Kristin har flere ganger snakket om hvordan hun drev nedover Aare den gangen hun bodde i Bern. Og det var fantastisk å flyte nedover elva. Det er vanskelig å si hvor rask strømmen var, men når en skulle på land nede ved Marzili måtte du virkelig holde deg fast i rekkverkene.
Og så flott det er med elektriske sykler!!!!! En dag syklet vi en lang tur oppover langs Aare på den ene sida, og nedover på den andre. Men her gikk ikke stien helt ned til byen, så vi måtte ringe på fergemannen for å ta oss over på den andre siden. På grunn av den sterke strømmen gikk det ikke an å ro eller kjøre over, men båten var festet midt på en wire som var strukket over elva. Så bare løsnet fergemannen fortøyningene, og båten drev ut i midten av elva. Noen vrikk med styreåra helt akter, og båten presset seg sidelengs inn til den andre bredden.

Ferge over Aare

Det er lov med en øl på sykkeltur,,,, når det er ferie?

Eller en is-the? 

En dag tok vi «Ulriken-banen» opp til Gurten, et flott utkikkspunkt over Bern. Etter en god medbragt lunch syklet vi hjemover igjen. Men,,, halvveis hjem oppdaget vi at sykkelveska ikke var med. Tilbake på toppen igjen var det ingen sykkelveske å finne. Ikke der vi hadde spist lunch, eller ved banestasjonen,,, eller ved restauranten, eller,, eller. Og heller ikke langs den 6 km lange ruta vi hadde syklet ned. Omsider måtte vi innse at det var noen som hadde stjålet veska. Med Kristins telefon og fotoapparat og en masse andre nødvendige småting. Samt nøklene til Dominique og Sebastians hus. Først tenkte vi at «heldigvis var det ikke noen ting som knyttet nøklene til huset», men etter hvert innså vi at det var lett å se at det hadde vært tatt flere telefoner til et bestemt sveitsisk nummer. Ingen god tanke, så vi regner med at de må bytte lås og nøkler til skyvporten, garasjen, dørene, postkassa og sikkert noen andre steder også. Og nye nøkler til die Putzfrau, und die Kindern-passen-dame og sikkert mange andre. Siden Kristin ikke har telefon (og fotoapparat) mer , må meldinger sendes til Just Eriks telefon..  91537772.

Gurten, på toppen av Bern

Vi var så heldige at vi kunne låne hytta deres i Kiental. En flott GAMMEL hytte litt ovenfor landsbyen. Etter sigende var hytta vertshus for vandrende mellom Italia og Sveits på 1300-tallet. Her hadde vi et par fine dager, og tok blant annet Sesselbahn (stolheisen) opp til Ramslauenen og gikk nedover dalsiden til Alperue. Bussen tilbake til Kiental, og den 45 minutter lange spaserturen opp til hytta. Så at Just Erik føler seg en smule støl der han sitter, har nok sin naturlige forklaring.

Lørdag hadde vi tenkt å kjøre inn til Tschingelsee og ta postbussen opp til Griesalp, for så å gå ned langs Wasserweg til Tschingelsee. Veien opp til Griesalp er Europas bratteste med en stigning på 28 % !!!!!! Men dessverre,,, i dag var det lave tåkeskyer og regn. Noe som ikke innbød til alpetur. Derfor ryddet vi opp i hytta og kjørte via Interlaken og Luzern til Liechtenstein.
Mens vi holdt på å pakke oss ut av hytta hørtes det ut som om et helt mekanisk verksted kom oppover veien fra landsbyen. Det viste seg å være en bonde som flyttet bølingen til høstbeitet. Under en slik forflytning går den beste melkekua først, og på hodet har hun selvfølgelig den største blomsteroppsatsen av alle. Så kommer de i fallende rang,, og med mindre og mindre «blomsterkroner». Og til slutt kommer kvigene.

Den beste melkekua 🐄 Med den flotteste hodestasen ☺
Men hvis premien er å ha en ørten kilos bjelle rundt halsen så vet jeg ikke,,,