Cochem/Trier/Luxembourg/Alsace/ Indevillers

Nå har vi snart kjørt et par hundre mil gjennom Tyskland, Luxembourg og Frankrike. De lange strekkene stort sett på motorveier men MYE på «krøtterstier» og innom små husklynger og landsbyer. Vi har konkludert med er at den mest dyrkede veksten i disse tre landene er MAIS. I Tyskland kjørte vi i timesvis langs maisåkre. Og det samme i Luxembourg. I den nordre delen av «Route des vins d’Alsace» var det nesten like mye mais som vindruer. Og det samme når vi nå er i ferd med å forlate området. Men i de sentrale delene var det som forventet bare vindruer. Over alt. Grønne, røde og blå. Og dominert av de grønne, søte og gode Riesling-druene. (Vi stjal noen smaksprøver)

Kristin blant Riesling-kameratene :-)

I Trier slet vi med å finne oss en plass å stå med bilen. VM i Raylly-Cross hadde base i byen, og fabrikkteamene hadde okkupert et par hundre oppstillingsplasser for bobiler. I tillegg var det jo mange tilskuere i byen. Men vi fikk oss til slutt en grei plass litt utenfor byen, og neste dag syklet vi inn til sentrum. I utgangspunktet en ganske ordinær og kjedelig by, men de var stolte av sin romerske fortid, og vi besøkte både den gamle byporten, Porta Nigra og amfiteateret. Det er ganske utrolig hvor stor og innholdsrik by romerne anla her for snart to tusen år siden. Og de måtte selvfølgelig ha både Cirkus og en arena der gladiatorene kunne drepe noen løver og kanskje noen gallere???

Kristin hadde ikke vært i Luxembourg, og vi måtte reise dit da vi forlot Trier. Vi parkerte i nærheten av Gare ,,,,,, og gikk ned,,, og opp,,, gjennom kløften som deler byen. Etter en lunch og en runde i den lite spennende, men eksklusive «nye byen», beveget vi oss ned til elven Alzette. Det var her «nede», også kjent som «Grund», den opprinnelig byen vokste frem langs elven. En by som lå slik nede i et «hull» må ha vært svært utsatt i middelalderen. Mange byer var jo anlagt oppe på fjelltopper, og/eller med festningsverk rundt. Ikke rart at byen har vært på hendene til Burgunderne, Habsburgerne, spanjolene, Prøysserne og franskmennene. Alle erobrerne bygget jo ut forsvarsverkene, og med tiden ble byen et enormt festning. Etter en fredsavtale i London en eller annen gang på 1800-tallet (??) ble festningsverkene bestemt revet. Mye er imidlertid bevart, blant annet 17 km. med «casematter» eller ganger og forsvarsverk inne i fjellet. Vi klarte å rote oss litt bort langs elvene og tiene.

 

Etter Luxembourg tok vi en svipp tilbake til Tyskland. Jeg hadde lest litt om Schwetzingen slot, og ville gjerne se meg om i hagene rundt slotted. Det var et imponerende anlegg. Og utrolig at en mann, kurfyrst Karl III Philips og siden sønnen Karl Theodor gikk løs på en slik oppgave. I hagen er det ved siden av normale "hageting" bygd et gresk og et romersk tempel, slots"ruiner" og mange andre byggverk. Det kanskje mest imponerende av bygningene var moskeen. Og ikke minst tanken bak. Over alt var det inskripsjoner som hyllet toleranse, menneskeverd, likeverd, forsoning og liknende holdninger.

Vi måtte prøve oss på et par selfier også !!!!

Og alle de romantiske broene !!!!!

En stille og lun sommerkveld for et par dager siden satt vi utenfor bobilen i nærheten av vinbyen Riquewir i Alsace.  Vi kom dit ved 15-tiden, og stoppet utenfor huset til vinbonden Hueber. Han ønsket oss velkommen, og fikk sønnene på 6 og 10 til å sykle foran og vise oss hvor vi kunne parkere bobilen. Så satt vi der, i fred og ro mellom vinrankene. Etter middag tok vi en tur bort og snakket om, og smakte på, vinene hans. Vi kjøpte med oss noen flasker som vi skal overbringe til Kristins venner i Guevenatten, litt nord for Mulhouse og i Bern,,, samt noe til eget bruk. Når vi har medlemsskap i France Passion, som kostet oss et par hundre kroner før vi dro hjemmefra, så kan vi overnatte gratis med bobilen på 1800 gårdsbruk rundt omkring i Frankrike. Den eneste betingelsen er at vi møter opp til en vinsmaking eller kikker på produksjon av gåselever eller hva det nå er bøndene produserer. Det er ikke noen kjøpetvang, og da vi for to netter siden overnatttet i Molsheim var ikke bonden interessert i å vise oss noen ting,,, så lenge han fikk skravle med oss. Det vil si med Kristin J  Denne bonden bodde midt inne i byen, slik det ofte er både i Tyskland og Frankrike. Vi kjørte inn gjennom porten til et svært bindingsverkshus, og kom inn i et overbygget gårdsrom med staller og diverse «bondeting». Så rundet vi et hjørne, og kom ut på et lite jordstykke hvor vi kunne plassere bobilen rett innenfor den gamle bymuren. Riktig så koselig. Både katten og hunden kom på besøk for å inspisere. Og neste morgen registrerte vi at naboen hadde sauer i «bakgården»

Det er et utrolig vakkert landskap langs vinruten i Alsace. Dalen er mye videre enn langs Mosel, og det er vinmarker så langt øyet kan se både oppover de slake åssidene og langs sidene av dalbunnen. Og det ligger tett i tett med fantastiske flotte små landsbyer. Midt i dalen er det litt industri og «vanlige byer». 

Vinbyene består nesten utelukkende av flotte bindingsverkshus, og med et imponerende blomsterhav. Av og til blir det nesten i overkant. Og i enkelte byer er det så mye turister at du bare blir gående å subbe langs de brosteinsbelagte gatene. Men absolutt en opplevelse verdt. Vi gikk lange turer gjennom vinmarkene, flott opplevelse.

Nydelig landskap i Alsac

Frokost blant vindruene

Her har vi handlet "ferdige" druer

Turen langs Route des vins endte i Guevenatten hos Cathrine og hennes familie. Stephanie kom også, og det ble en riktig så hyggelig kveld i det svære bindingsverkhuset.

De siste fem dagene har vi i stor grad bare kjørt på veier uten midtstripe. Og hvilke opplevelser vi har hatt!!! Når du forflytter deg på denne måten tar det selvfølgelig to til tre ganger så lang tid som ellers, men det er det verdt. Nye opplevelser rundt hver sving. I natt bestemte vi oss for å overnatte hos en bonde som driver med geiter. Gården ligger kloss opp til grensen mot Sveits, og jeg tror vi krysset grensen mellom Sveits og Frankrike fire ganger de to siste timene. Det var ingen hjemme på gården, bortsett fra en dorsk «vakthund» av ubestemmelig rase, så vi bare fant oss en plass å parkere bilen. Da vi var klar til å spise middag dukket eierne opp. I finstasen. Sønnen giftet seg i dag, og de var bare hjemom mellom kirka og festen for å hente geitosten!!!! Så vi måtte bare føle oss som hjemme. Noe vi jo allerede hadde innstilt oss på J

Kvigene og ungstutene passer på at middagen blir riktig tilberedt

Nå var vi «alene hjemme» og koste oss med fiskekaker og en nydelig «alt-mulig-pure». Før vi reiste installerte jeg en inverter og et ekstra batteri i bilen, slik at vi nå kan benytte en 230 V stavmikser, eller lade sykkelbatteriene, uten å være tilkoblet strømnettet. Fantastisk å sitte slik i total stillhet, bare avbrutt av noen tynne sauebjeller og noen rautende ungstuter, og se månen stige opp mellom trærne. Den eneste haken er at vi først parkerte litt nærme sauefjøset, og mens vi klargjorde middagen utendørs, så benyttet 237 fluer anledningen til å bosette seg inne i bobilen. Så vi  måtte bruke et par timer på kreativ fluejakt før vi kunne legge oss J

Nå er vi på vei mot Sveits og nye besøk….

Pommern - Trier

Jeg sitter her i mørket i en flott, men litt kjølig sommerkveld og er FRUSTRERT. Som ofte før,,,,, på grunn av datatrøbbel. Men de sier det ordner seg for snille gutter ☺

Sist natt lå vi på en stellplatz rett nedenfor Bernkastel Kues, og tilbragte formiddagen i denne sjarmerende byen med alle bindingsverkhusene. Etter en rolig lunch nede ved Mosel fant vi ut at vi på en måte var mett av Mosel-idyllen. Vi har besøkt fantastiske landsbyer, sett utallige vertshus både med og uten «Weingut», og beundret hvordan vinrankene klamrer seg fast oppover liene. Men på en måte er det hele som et «museum» eller et gedigent utstillingsvindu. En dag vi var ute og syklet stoppet vi i Beilstein. En liten by med fantastiske hus og trange gater, kirke, kloster og slottsruin. Og 50 (!!??) restauranter. Vi hadde planlagt å kjøpe litt brød, ost og vin, og ha lunch nede ved elvekanten. Men nei,,,,, landsbyen hadde ikke en eneste butikk der det var mulig å kjøpe mat. Men det er jo å servere mat og vin på pene små bord de lever av.

 

På onsdag var det 13 grader da vi tørnet ut, og det er jo ikke akkurat sommertemperatur. Men,,, den 23. internasjonale «Klaviersommer» foregår akkurat nå i Cochem. Og kanskje var det den som gjorde at været ble aldeles strålende ut over dagen. Vårt bidrag var å overvære en konsert i Kapuzinerklosteret på kvelden. På programmet sto «klaver-jazz» med Olaf Polzien (D) og Chris Hopkins (USA). Begge skulle etter sigende være fantastiske pianister, og det var virkelig moro å følge med på både samspillet og «duellene» de hadde med hvert sitt flygel.

Neste dag, etter en laaang og god frokost tulslet vi oppover langs elva etter to netter i Cochem. Det var snart blitt lunchtid, og etter en liten halvtime stoppet vi, smurte hver vår tallerken og satt oss ned ved elvebredden. Etter maten fant Kristin frem en bok, mens jeg tok ut sykkelen for å utforske noen sluser vi nettopp hadde kjørt forbi. Da jeg kom tilbake måtte vi ta stilling til dagens vanskeligste avgjørelse. Skulle vi kjøre videre,,, eller bare bli,,,,, en dag eller to???? Dette er FERIE!!!

 

Det er ni sluser mellom Koblenz og Trier, en elvestrekning på ca 190 km. Jeg vil tippe at gjennomsnittsløftet på hver sluse er ca. 6 meter, noe som gir en stigning på omtrent 30 cm per kilometer. Ikke rart det er mange syklister langs elva. Stort sett er det sykkelstier på begge sider. Enten langs veien eller langs elvebredden eller mellom jernbanen og vinmarkene. Det er ikke mange syklister som er yngre enn 50 år, og jeg vil anslå at rundt halvparten har elektriske sykler. På de 100 kilometerne fra Koblenz, der Mosel slutter seg til die Rhein, til Traben – Trarbach er det 17 bruer over elva. Allikevel er det 7 ferger som krysser Mosel, hvorav fem også kan frakte biler. I går så vi sogar en bobil som kom med ferga mellom Ellenez og Beilstein.

 




I morgen skal vi se oss rundt i Trier, og på søndag reiser vi sannsynligvis videre til Luxembourg.

Hirtshals - Moseldalen

Es regnet und es regnet !!!!!!!
De siste to dagene har vi vel kjørt omtrent 100 mil i pøsende regnvær, men akkurat nå ser det ut til å lette en smule. Og i morgen er det meldt ganske greit vær.
Klokken 16.30 lørdag 15. august så vi Odderøya og Kristiansand forsvinne i kjølvannet. Litt uvirkelig når vi vet at det etter alt å dømme vil gå fire måneder før vi ser gamlelandet igjen.

Drøye tre timer senere kjørte vi i land i Hirtshals i plask regnvær, og planen var å komme til Tyskland før vi køyet. Ved midnattstider kom vi til Flensburg, og ved hjelp av en dertil egnet mobilapp fant vi frem til en Stellplatz ved Yachthavnen. Kostenlos,,,, og greit nok var vel det ettersom  det overhodet ikke var noen fasiliteter å benytte seg av. Etter «premiærefrokosten» fortsatte vi sørover, men kom ikke lenger enn til Dortmund før vi måtte kaste inn håndkledet.  Det regnet hele dagen, og var et lite trivelig kjørevær. I tillegg var det ganske mye kø og «stillstand».

Ved tretiden i dag, mandag, kom vi til Koblenz, og oppsøkte turistkontoret for å få noen tips. Ikke den helt store serviceinnstillingen, men vi fikk jo kjøpt oss et kart og andre underlag. Nå ligger vi på en campingplass i Pommern, noen få kilometer nord for Cochem. Har akkurat kommet «hjem» etter en liten hvitvinsrunde på et lokalt gjestgiveri.
Turen frem til nå har vært en ren transportetappe, og det er først nå ferien begynner. I morgen har vi tenkt å sykle til Cochem, og utforske distriktet.